Det var høsten jeg kjente på, vinden og bladene som fyker. Ulmende rødtoner mot mørk, fuktig bakgrunn. Lukten av høst slik jeg opplever det rett utenfor atelier-døren. Trestammer mot vintergrønne rododendron. Alt tar tid for å modnes. Nå var høsten modnet og klar – i februar. Jeg tar mot bildene som gamle venner. Tenker ikke på om de passer i selskapet. De lever i meg, og så banker de på og vil fremføre sitt budskap. Det er ikke noe konsept, ingen overordnet ide bak. Bare lysten og behovet for å finne dialogen som får fargene til å leve, og sammen utgjøre noe jeg kan kalle et maleri. Bildet er ca 150 x 90 cm.
Men nå må jeg skynde meg…Ha det bra så lenge – kjenner på meg at det er noen gorillaer som vil vise seg i verden. Jeg kommer!
Comments 2
Så flott! Et spennende og mystisk sted, der alt kan skje.
Author
Solveig, takktakk, akkurat det jeg ønsket. Godt å høre.